Skjevdeling – kort fortalt!
Denne artikkelen vil kort gi deg et overblikk over hva ekteskapslovens bestemmelse om skjevdeling går ut på, og som særlig kan være aktuelt for deg som står oppi en separasjon og skilsmisse.
Hovedregelen i ekteskapsloven er at ektefellenes midler skal deles likt (felleseie)
Begrepet «felleseie» er muligens ett av de mest misvisende og misforståtte juridiske begrepene vi har. Det betyr – i motsetning til begrepet sameie – ikke at ektefellene eier noe sammen.
Under ekteskapet har begrepet lite praktisk betydning. Det er først når ektefellene ønsker å gå fra hverandre ved separasjon og skilsmisse at begrepet får sin anvendelse. Det skal foretas et økonomisk oppgjør mellom ektefellene. Dersom ektefellene ikke har avtalt hvordan verdiene skal fordeles ved en ev. skilsmisse, eksempelvis avtalt fullt særeie i ektepakts form, skal ektefellenes samlede nettoverdier deles likt. Det er gjennomføringen av dette som kalles «felleseie».
Hensynet bak regelen er at de verdiene hver av ektefellene har på dette tidspunktet – ved separasjon og skilsmisse – ofte er et resultat av begge ektefellenes innsats i løpet av ekteskapet. Lovgiver har derfor kommet frem til at lovens utgangspunkt skal være at verdiene skal likedeles.
Ett viktig unntak fra denne hovedregelen er skjevdeling
Ekteskapsloven § 59 første ledd har bestemmelse om skjevdeling, og lyder slik:
«Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.»
Som det fremgår av bestemmelsen, kan en ektefelle kreve enkelte midler holdt utenfor likedelingen. Dette er både midler ektefellen hadde ved ekteskapsinngåelsen, eller midler som ektefellen har mottatt i gave eller i arv fra andre enn ektefellen.
I praksis ser vi ofte at skjevdelingskrav særlig er aktuelt å kreve, hvor ekteskapet har vært kortvarig. Begrunnelsen for lovens hovedregelen om felleseie – at dette er et resultat av ektefellenes felles innsats – passer gjerne ikke så godt. I tillegg vil det ofte være enklere å dokumentere at skjevdelingskravet faktisk er i behold – og ikke forbrukt.
Bestemmelsen omhandler «verdier». Det vil si at det bare er verdier som kan skjevdeles, ikke en rett til å beholde enkelte eiendeler.
Det er videre verdt å merke seg at skjevdeling gjelder nettoverdier – det vil si at det skal gjøres fradrag for eventuell gjeld. F.eks. dersom den ene ektefellen eier en hytte på bryllupsdagen, kan denne ektefellen kreve hyttens verdi skjevdelt ved en ev. senere skilsmisse. Men dersom ektefellen hadde lån på hytten på bryllupsdagen, må dette trekkes fra ved beregningen av størrelsen på skjevdelingskravet.
Skjevdelingsmidlene må også være i behold. Dersom en ektefelle f.eks. mottar kr 100.000 i arv fra foreldrene sine under ekteskapet, men bruker pengene til cruiseferie i Karibien for hele familien, er pengene ikke lenger i behold. Midlene er forbrukt, og skjevdelingskravet anses tapt.
Avslutningsvis må det påpekes at det er den parter som krever skjevdeling, som har bevisbyrden for at vilkårene i ekteskapsloven § 59 er oppfylt. Bestemmelsens ordlyd «klart» viser at beviskravet er skjerpet. Det kreves med andre ord en del dokumentasjon for å bevise at skjevdelingskravet er i behold. Vi har god erfaring i forbindelse med felleseieskifte/økonomisk oppgjør ved separasjon og skilsmisse.
Dersom ektefellene ønsker mer forutberegnelighet rundt det økonomiske oppgjøret ved en ev. skilsmisse, kan det være lurt å vurdere om dere skal avtale særeie, og opprette ektepakt. Særeie innebærer at verdiene av alt hver av dere eier – ikke skal deles ved skilsmisse eller død. Ingenting vil da være felleseie, med mindre man avtaler delvis særeier, altså at noen spesifikke verdier, ikke skal deles.
Du er velkommen til å ta kontakt med oss om du har noen spørsmål, eller ønsker bistand i en pågående mulig sak.