Forslaget til ny arvelov er nå behandlet av Stortinget. Den nye loven vil erstatte arveloven og skifteloven. Felleeieskiftereglene i skifteloven vil bli flyttet til eget kapittel i ekteskapsloven. Det er antatt at loven vil tre i kraft ca. 1. januar 2021, men dette er ikke avklart i skrivende stund.
Den viktigste endringen er pliktdelsarven. Det ble besluttet at den beløpsmessige grensen økes – til 15 G, det vil si ca. 1,5 millioner kroner. Tidligere var denne 1 million.
Det er også viktig å merke seg at det kvalitative pliktdelsvernet forsvinner og at arvelateren kan bestemme at pliktdelen skal utbetales i kontanter. Det vil for eksempel kunne gjøre det lettere å overføre et landsted med høy verdi til ett av barna.
Den nye loven vil ikke påvirke tidligere testamenters formelle gyldighet, men dersom bestemmelser i testamentet strider mot bestemmelser i den nye loven, kan de på nærmere vilkår bli satt til side. Merk at etter den nye loven behøver ikke vitnene lenger å være til stede sammen når testator underskriver testamentet, men det reparerer ikke eventuelle formfeil ved eldre testamenter.
Vedr. uskiftereglene, skal nevnes 3 viktige endringer: (1) Det absolutte forbudet i dagens arvelov § 19 om gavesalg av fast eiendom, videreføres ikke. (2) Det er en praktisk viktig nyvinning i den nye loven § 25 om at det blir lettere for arvinger å kreve bevissikring utenfor rettsak, hvis det er grunn til å tro ar gjenlevende ektefelle har rådet over uskifteboet i strid med reglene. (3) Omstøtelse av ugyldige gaver skal skje ved tilbakeføring av gavens verdi og ikke naturaloppgjør som i dag.
Vedr. privat skifte: Advokater bør være oppmerksomme på at det i ny lov § 119 er en bestemmelse (sjekkliste) om oppgaver som normalt skal eller bør gjøres ved gjennomføringen av privat skifte. Det vil kunne være et nyttig hjelpemiddel for advokater og øvrige med ansvar for å avvikle et dødsbo.
Vedr. avkortning av arv: I motsetning til i dag kan avkortning i arv bare skje hvis det er satt som betingelse for gaven. I dag kan avkortningspåbudet komme lang tid etter gaven.
Vedr. digital signatur av testamenter: Uten at det er gitt føringer på hvordan dette praktisk kan gjennomføres har Stortinget gitt en forskriftshjemmel i ny lovs § 43 om at Kongen kan gi regler om at testamenter kan opprettes digitalt.
Kilde: Advokatbladet/Per Racin Fosmark