Ny arvelov – bør jeg endre mitt testamente?

Den 1. januar 2021 trer ny arvelov i kraft. Den nye loven fører med seg diverse endringer relativt til någjeldende arvelov, og vi i Advokatfirma Tingmann opplever at mange av våre klienter lurer på hvilke konsekvenser dette får for eksisterende testamenter – kan man risikere at disposisjoner fastsatt i testament opprettet i samsvar med någjeldende arvelov ikke står seg etter at ny arvelov har trådt i kraft? Bør man vurdere å få revidert sitt eksisterende testament slik at det tilpasses de nye arvereglene?

Det enkle svaret på disse to spørsmålene er ja.

Hovedregelen er at gyldigheten av en testamentarisk disposisjon skal avgjøres etter loven som var gjeldende på tidspunktet da testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret – noe som isolert sett skulle tilsi at det ikke er nødvendig å endre eller skrive nytt testamente.

Det viktigste unntaket fra denne hovedregelen er at dette ikke gjelder for reglene om pliktdelsarv, hvor det er bestemt at ny arvelovs regler om pliktdelsarv kommer til anvendelse i tilfeller hvor arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse.

Dette betyr at dersom den som har skrevet et testament dør etter 1. januar 2022, vil ny arvelovs regler om pliktdelsarv komme til anvendelse når det skal vurderes om testatoren har holdt seg innenfor rammene av det som han kan rå over i testaments form.

Etter någjeldende arvelov er pliktdelsarven til arvelaterens livsarvinger to tredjedeler av formuen, oppad begrenset til kr. 1.000.000. Ny arvelov øker pliktdelsarven til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, altså ca. kr. 1.500.000. Dette vil kunne medføre at mange testamentariske disposisjoner som i dag er gyldige, vil være ugyldige dersom testamentet ikke endres og arvelateren dør etter 1. januar 2022.

Hvis eksisterende testament ikke endres og arvelateren dør senere enn 1. januar 2022, kan det oppstå tvil knyttet til hvordan testamentet for øvrig skal tolkes. Et praktisk eksempel kan være hvor arvelateren i testaments form har fastslått at arven til en eller flere livsarvinger skal begrenses til kr. 1.000.000 – testator har altså i testamentet benyttet pengesummen som på tidspunktet for utarbeidelsen av testamentet utgjorde pliktdelsarven, og ikke selve begrepet «pliktdelsarv».

Ved tolkningstvil skal man forsøke å finne frem til testators vilje, og i et slikt tilfelle måtte testamentet mest sannsynlig tolkes som at arvelateren mente å begrense arven til den til enhver til gjeldende pliktdelsarv. Dette er imidlertid tolkningstvil som vil kunne elimineres ved enkel revisjon av eksisterende testament.

Advokatfirma Tingmann får jevnlig spørsmål fra våre klienter om hvordan de skal forholde seg til den nye arveloven, og vårt generelle råd er at testamenter som er opprettet i samsvar med någjeldende arvelov bør gjennomgås før vi skriver 1. januar 2022 i kalenderen. I mange tilfeller er det ikke store endringer som må til for å tilpasse seg etter ny arvelov, og mangel på tilpasning kan potensielt få store konsekvenser.

Det skal nevnes at lovgiverviljen synes å ha vært at testamenter som er opprettet i samsvar med någjeldende arvelov, og som vil være i strid med pliktdelsreglene i ny arvelov, må endres. Perioden mellom 1. januar 2021 og 1. januar 2022 må på mange måter anses som «frist» for å tilpasse seg den nye loven.

Avslutningsvis skal også neves at ny arvelov gir enkelte nye muligheter som ikke er aktuelle etter någjeldende arvelov – f.eks. adgang til å bestemme at en livsarving skal ha rett til å ta ut sin arv i bestemte eiendeler, også dersom disse er verdt mer enn livsarvingens del av arven.

Ta kontakt med Advokatfirma Tingmann for en uforpliktende prat om ditt testamente og om hvilke konsekvenser den nye arveloven har for deg – det være seg både hvilke utfordringer den fører med seg, men også hvilke muligheter som eventuelt åpner seg etter at den nye loven har trådt i kraft.