Full forbrukerseier i nylig avsagt Høyesterettsavgjørelse!

Full forbrukerseier i nylig avsagt Høyesterettsavgjørelse!

 

En fersk dom fra Høyesterett fastslår at det ikke gjelder noen reklamasjonsfrist for forbrukere til å fremsette krav om standarderstatning av sitt forsikringsselskap når flyreisen er forsinket. Dommen ble avsagt 14. desember 2020.

 

Sakens spørsmål og bakgrunn

 

Saken gjaldt en flypassasjer, som reiste fra Bangkok via Helsinki til Oslo, med et finsk flyselskap. Flyet ble forsinket, og forbrukeren ankom noe over 3 timer etter opprinnelig ankomsttid. Forbrukeren fremsatte krav om erstatning overfor flyselskapet 3 måneder og 4 dager etter ankomsten.

 

Det rettslige grunnlaget for kravet var forordning (EF) nr. 261/2004 (flypassasjerforordningen), som bl.a. gir flypassasjerer rett til å kreve erstatning ved forsinket og kansellerte flygninger. Etter forordningen er standardkompensasjonen 600 euro når flyreisen overstiger 3500 km, hvilket var tilfelle i denne saken.

 

Det finske flyselskapet avslo forbrukerens krav med den begrunnelse at de mente det var fremsatt for sent. Flyselskapet var av den oppfatning at kompensasjonskrav må fremsettes innen to måneder etter flygningen.

 

Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var om flypassasjererens krav om standardkompensasjon på 600 euro hadde falt bort som følge av ulovfestet regler om reklamasjon.

 

Høyesterett kom frem til at det ikke finnes noen reklamasjonsfrist for flypassasjerer til å fremsette krav om standarderstatning.

 

I dommen går Høyesterett først gjennom rettskildebilde, hvor de raskt slår fast at forordningen ikke inneholder noen bestemmelser om reklamasjon. Høyesterett vurderer videre om de hensyn som begrunner en slik reklamasjonsfrist gjør seg særlig gjeldende på dette område.

 

I denne helhetsvurderingen la Høyesterett relativt liten vekt på flyselskapet innrettelseshensyn når det gjelder flyselskapets plikt til å betale standardheving. Det ble vist til at selskapene normalt er kjent med de forsinkelser som utløser erstatningsansvar, samt hvilke passasjerer som blir rammet. Videre vurderte Høyesterett at bevissikringshensynet også hadde nokså begrenset vekt. Høyesterett begrunnet dette med at det alltid vil være noen passasjerer som reklamerer raskt, og at flyselskapene da vil ha anledning til å sikre dokumentasjon som kan oppbevares til bruk i senere saker.

 

Høyesterett la mer vekt på at det sentrale formålet med flypassasjerforordningen er forbrukervern. Høyesterett antyder også at det høye antallet sent fremsatte krav, mest sannsynlig hadde sin årsak i at ordningen med standardheving var lite kjent. Det ble i den forbindelse vist til at dette reduserer omfanget av krav som blir fremsatt, og at dette medfører en fordel for flyselskapene. Videre ble det også vist til den gjensidige lojalitetsplikten i kontraktsforhold.

 

Avslutningsvis nevner Høyesterett at dersom flyselskapene selv hadde vært mer aktive med å gi tilstrekkelig informasjon til passasjerene, så ville antagelig dette ha medført at de fleste krav faktisk ville ha blitt fremsatt innen kort tid.

 

Dommer er av stor betydning for forbrukerens rettigheter, og vil nå også innebære at nemd- og bransjepraksis må endres.